«Hjelp! Hjelp! Vi undertrykkes!» – veganske aksjonister og et bygdetun

Dette er min personlige mening og reflekterer ikke mine sponsorers eller samarbeidspartneres mening.

Lørdag 20. oktober hadde Eidsvoll Museum sin tradisjonelle slaktedag. Dette er noe de har arrangert i 15 år. På denne dagen kan publikum oppleve norske mattradisjoner og andre aktiviteter. En del av dette er griseslakt. Museet har griser som lever på museet sommeren igjennom, og som slaktes på høsten. Publikum får således vite mer om slakting, og hvor maten deres kommer fra. Med andre ord, folkeopplysning og museumsarbeid.

I år ville medlemmer av den veganske aksjonsgruppa Direct Action Everywhere (DXE) det annerledes. De ville redde grisene fra slaktedøden. De hevder at de hadde en dialog med Eidsvoll Museum vedrørende dette. Museumsdirektøren sier de fikk et par e-poster, og det var det. Til Eidsvoll og Ullensaker Blad sier aksjonistlederen at de er tre stykker som vil spre informasjon på en hyggelig måte.

I virkeligheten, og det kan man se på videoen som aksjonistene selv har lagt ut, er det et tyvetalls aksjonister med plakater som roper slagord i det den første grisen hentes ut fra innhegningen. Grisen blir, naturlig nok, stresset av all lyden. Bedre blir det ikke når aksjonistene plutselig tar seg forbi sperrebåndene som er satt opp og løper mot dyret. Dette er stikk i strid med hva de har informert museet om hva de vil gjøre.

Så skjer det altså. De frivillige blir naturlig nok satt ut. De er verken forberedt på noe slik, ei heller trent til å håndtere dette. Noen forsøker å stanse aksjonistene. Et par plakater blir revet ned. Det kommer høylytte kommentarer. Det skal tas kvelertak på en av aksjonistene. I det videoklippet aksjonistene har lagt ut ser man at det legges en hånd mot halsen til en av aksjonistene. Men det er vanskelig å se om hånden er nær aksjonisten. Kvelertaket som de kaller det, varer i ca ett sekund.
Aksjonister henvender seg direkte til publikum, og særlig barn som står der, om de synes dette er riktig.

Det ender med at politiet tilkalles. Aksjonistene blir pålagt å holde seg bak sperrebåndene.

En slags seier?

De klarte ikke å forhindre at grisene ble slaktet. Men de oppnådde noe annet. De klarte å fremprovosere en reaksjon.

Og det er nettopp det som er hensikten med direkte aksjoner. Å fremprovosere en reaksjon fra den man aksjonerer mot for å vise hvor undertrykkende og forferdelige de er. Det hele må selvsagt dokumenteres så en selv kommer i et så fordelaktig lys som mulig i etterkant. Når reaksjonen kommer, selv etter stor provokasjon, kan man slå tilbake med «Hjelp! Hjelp! Jeg undertrykkes!», litt som den fabelaktige sekvensen i klassikeren «Monty Python and the Quest for the Holy Grail».

I sosiale medier, særlig på Facebook og godt hjulpet av profilerte vegankontoer, lokalpolitikere og andre, omtales arrangementet på Eidsvolls Museum som «underholdning». Måten det fremstille spå er at bygdetunets ildsjeler har solgt billetter til et slakteshow der publikum skal mores. For å gjøre det klinkende klart. Å slakte ene og alene for underholdning er forbudt ved lov i Norge. Noe veganerne i denne saken virker å glatt overse.  

Angrep på ytringsfriheten?

Det  som skjedde under aksjonen omtales av aksjonistene og deres meningsfeller som et angrep på veganernes ytringsfrihet. Noe som faller på sin egen urimelighet. De begikk en direkte aksjon, der de på ulovlig vis forsøkte å stanse et ulovlig arrangement. De er, så vidt jeg vet, verken arrestert eller bøtelagt for hva de har sagt. Ei heller måten de har gjort det på. For ytringsfrihet handler ikke om at du skal få si hva du vil, når du vil og på den måten du vil, uansett. Ytringsfrihet er at du skal få ytre deg på en relativt saklig måte uten frykt for represalier fra myndighetene. Det inkluderer ikke å storme frem under et lovlig arrangement og provosere på den måten som har skjedd her.

Reaksjonene lar ikke vente på seg. Eidsvoll Museums sider på Facebook, TripAdvisor og i andre sosiale medier på nett, oversvømmes av negative kommentarer fra inn- og utland. Hovedvekten er negative kommentarer om museet og de ansatte, basert på den fremstillingen som DXE har lagt opp til på sosiale medier.

Dermed oppnår DXE at navnet deres kommer frem i media (ja, ironien er temmelig klar for meg), veganere verden over får atter en sak om blodtørstige kjøttetere som dreper kun for underholdning, og vi andre får våre stereotyper om veganere forsterket ytterligere.

Kong Arthurs hjertesukk fra «The Quest for the Holy Grail» får tåle en liten endring: «Bloody vegans!»