Noen ganger går det skikkelig dritt!

Noen ganger går det skikkelig dritt!

Noen ganger har du sett videoer eller bilder på nett og tenkt, DET der det skal jeg prøve. Så du leter etter råvarer. Betaler i dyre dommer med hardt opptjente kroner. Du fyrer opp grillen. Trimmer kjøttet. Slenger det på. Smører deg med tålmodighet. Spent åpner du grillen når alarmen for kjernetemperaturen går. Med lett skjelvende hender legger du kjøttet på fjøla og drar frem kniven. Og merker med en gang at noe ikke stemmer.

Kjøttet er tørt. Kjøttet er hardt. Kjøttet er langt unna så mørt som det du så på YouTube.

Gråten fra de sultne barna i bakgrunnen svinner hen. Du enser ikke laserstrålen fra din kjæres øyne.

Du bare står der. I sjokk. For det var jo ikke slik det skulle være.

Det var ikke slik det skulle bli da du lovte ungene og ektefellen at jo, dette blir skikkelig godt.

To timer på overtid må du bare innse at du har driti deg ut.

Det er surt når slikt skjer. Og det vil skje. Og det kommer til å skje flere ganger. Likevel svir det hver bidige gang.

En ting er de bortkastede pengene. Det går som regel greit (så lenge det ikke er snakk om indrefilet fra årsgammel reinsdyrskalv da).

Det verste er tvilen som kommer. Den selvkritiske selvransakelsen der alle aspekter ved dagens miserable grillings gjennomgås. Der du setter spørsmålstegn ved egne evner til å grille. Ja, til å lage mat. Til det å få mat på bordet.

Ta det helt med ro.

Du er ikke den første dette skjer med.

Og det har skjedd med meg flere ganger.

Jeg kom over noen hjorteribber til en billig penge, og gledet meg til å lage dem. Og å lage innhold til bloggen.

Jeg trimmet dem. Krydret dem. Satte opp lys og kamera, tok bilder. Fyrte opp grillen. Fulgte med på temperatur og sprayet dem med eplejuice. De så virkelig gode ut på grillen. De så virkelig gode ut da jeg skar dem opp.

Ah, hjorteribbe med fløtesaus og grillede poteter. Men neida…

Men de var seige.

For selv om de var gode på smak, var de seige. Jeg endte opp med å spise på trass. De som ikke ble spist gikk i søpla.

Billige spareribs fra Sverige egner seg best til å koke kraft på.

Eller de gangene jeg har vært i Sverige og ikke klart å motstå fristelsen når det står «spareribs» på pakken. Men dette er tynne «spareribs» uten kjøtt på beina, kun mellom.

Oksekjaker er godt. Men da må de lages på riktig måte. Disse var tørre og ikke helt møre

Eller hva med oksekjakene?

Tørr flæskesteg med svidd svor er ikke noe særlig…

Eller hva med flæskestegen?

Selv om det er kjipt, så kan du finne trøst i munnhellet fra USA:

Good barbecue comes from experience, and experience comes from bad barbecue.