Hest er best, så hvorfor spiser vi ikke mer av det?

Hestekjøtt er mørere, smaker mer og er magrere enn storfekjøtt. Så hvorfor spiser vi nordmenn ikke mer gamp? Hestekjøtt er fortsatt litt tabulagt her i Norge. Derfor er nok dette nydelige kjøttet er fortsatt vanskelig å få tak i for oss vanlige mennesker.

Første gang jeg fikk smake hest var hjemme hos en islending. Han hadde hatt med seg røkt grytekjøtt hjemmefra. Det ble servert med kokte rotgrønnsaker og hvit saus med litt sukker i. Smaken var helt fantastisk og kjøttet var nydelig mørt.

Siden har jeg spist hest hver gang jeg har hatt mulighet til det.

Jeg foretrekker faktisk hestebiff fremfor en biff av storfe. Likevel er det mange som reagerer med avsky når du forteller dem at hest faktisk er best. På tallerkenen.

Noen får til og med drapstrusler etter å ha fortalt verden at de spiser hest.

Hvorfor?

seiglivet tabu

Tabuet vi i Norge, og andre deler av verden, har mot hestekjøtt er gammelt. 

De gamle romerne og grekerne skal ha ment at dette var en hedensk skikk. 

For vår del er det nok pave Gregorius III som har den største skylden. I det herrens år 732 påla han St. Bonifatius, som brakte kristendommen til de germanske stammene, å forby de nykonverterte å spise hestekjøtt. Årsaken var at det å spise hest var en del av hedenske ritualer.

Her hjemme var det å spise hestekjøtt også knyttet til de gamle gudene. Hesten ble regnet som et hellig dyr. Både Odin og Frøy hadde hesten som sitt dyr. Av den grunn var det ikke uvanlig at man spiste hest i forbindelse med store blot, som jól og sommer. 

Da kristendommen kom til landet, ble det forbud mot både bloting og spising av hest. Olav Tryggvason skal ha henrettet folk som hadde spist hest til jól eller andre årstider.

Senere slo Gulatingsloven fast at alle husdyr kunne spises, “med unntak av hest, katt og hund”. Hestekjøtt ble ansett som hedensk, og man kunne jo ikke ha noe som konkurrerte med Kvitekrist.

Dette forbudet – og tabuet – gjaldt ikke bare i Norge. Det var også utbredt på Færøyene, Island og andre nordiske områder. Faktisk var tabuet så sterkt at man i århundrer ikke brukte deler av døde hester. Det vil si, døde en hest, ville den bli begravet hel. Man benyttet seg ikke av skinnet, manen, kjøttet eller noe. Når en hest døde, ble den ofte begravet med bisselet og seletøyet slik at det ikke skulle brukes på nytt.

Det var først under Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet at dette endret seg. Først grunnet hungersnød, men senere fordi hestekjøtt er godt. På 1830-tallet gjorde man forsøk med egne hesteslakterier i Kristiania. Med vekslende hell. I Italia og Frankrike har man fortsatt egne slakterier for hest.

I dag er det ikke noe forbud mot hestekjøtt i Norge. Heldigvis.

Fortsatt utfordringer

Selv om forbudet ikke gjelder i vår tid, er hestebiff en utfordring å få tak i, men det er ikke kirkens folk som fortsatt har et ord med i laget. 

Nei, det handler om mattrygghet.

Ettersom de fleste hester i Norge avles til sport og til en viss grad som arbeidsdyr, får de medisiner som gjør at kjøttet ikke godkjennes sommenneskeføde når de slaktes. Likevel er det noe kjøttproduksjon av hest.

Svartpølse, spekepølse, kjært barn har mange navn, inneholder hestekjøtt.

Av og til er man så heldig at slakteren (eller en bra matbutikk) får inn et parti rent hestekjøtt. Da er det bare å hamstre.

For hestebiff er så fantastisk godt!

Å grille hest

Hestebiff smaker mer enn storfe. Og det har en svakt søtlig smak. Salte og pepre før du griller det. Og server med grillede poteter og grønnsaker. Lag gjerne en chimichurri eller blåmuggostsaus ved siden av. Men jeg anbefaler at du prøver noen biter uten sus, for dette er et kjøtt som står veldig fint på egenhånd.

Det er ikke vanskelig å tilberede. Ytrefilet eller indrefilet av hest griller du som det var storfe.

Det beste resultatet får du ved å bruke “reverse sear”. Det vil si at du begynner på lav varme og avslutter på høy, direkte varme, for å få stekeskorpen. Du kan lese mer om metoden her.