Men biffen min får du aldri!

«Kjøttfri middag er ikke middag»

Sitatet er hentet fra et intervju Dagbladet hadde 17. mars 2023 med landbruksminister Sandra Borch og henne Senterparti-kollega Geir Pollestad.

Eller for å gjengi det korrekt:

«Middag uten kjøtt? Da er det ikke middag. Det må alltid være kjøtt eller fisk.»

Du som har lest denne bloggen, vet at jeg har lite til overs for den ekstreme fløyen av våre veganske venner. Denne forakten gjelder også hva MDG-politiker Thor Haakon Bakke omtaler som «den ytterste kjøttfløyen«.

For det er ikke lett å være en stolt kjøttspiser når det ymtes frampå at det kanskje er lurt å kutte ned på kjøttforbruket, både for helsas og planetens skyld.

Nei, da flommer kommentarfeltet over av bedrevitere som «ikke skal spise sånt kanninfor», «her i huset spiser vi kjøtt!» og andre spissfindigheter som Livets Harde Skole® har kommet opp med.

Og nå også fra regjeringshold.

Riktignok var dette kvelden før SPs landsmøtet skulle gå av stabelen, og utsagnet var en respons til Høyre-leder Erna Solberg, som nevnte SP-topper nok har satt i halsen.

Solberg og hennes parti har nemlig foreslått å innføre en CO2-avgift på kjøttproduksjon i Norge.  Det skal SP ha seg frabedt.

Jåleri

Ifølge godeste herr Pollestad er kjøttfrie mandager, som mange familier har innført, «jåleri».

Her kommer altså en høyerestående politiker i et regjeringsparti og kaller det å velge å ikke spise kjøtt på mandager, «jåleri».

Som over snittet interessert i mat, er jeg vant til å få kommentarer om at maten jeg lager på sosiale medier er jålete.

Jeg sukker tungt når de uteksaminerte fra Livets Harde Skole® kommenterer, med munnen full av påmmfri og piffi, at hva norske kokker presterer i verdensklasse er «jålemat» man ikke kan bli mett av. Og jo, jeg kan jo se den. Jeg kan det. Men det er en annen diskusjon.

Det å kalle en kjøttfri middag jåleri, er ikke noe annet en reinspikka populisme på norsk. Du kødder ikke med biffen eller kjøttkakene til folk.

«Ju kænn hævv mai antrekått med bærness åg påmmfri vhen ju praj it fråmm maj kåld dedd hænds!», for å tulle litt med Charlton Hestons famøse uttalelse.

Den retorikken landbruksminister Borch og hennes partikollega benytter seg av, er milevidt unna en tone som kan kalles respektfull eller forsonende.

Det er ganske sikkert også meningen.

Mitt poeng er dog at å komme med slike fordummende utsagn, er noe vi som samfunn er lite tjent med. Det bærer ingen vei. Det er allerede steile fronter mange steder her til lands.

Middagsbordet og hva folk velger å ha på det, bør ikke være en av dem.

Norge er et utfordrede land, sånn landbruksmessig.

Det er ikke mye som vil gro her,  og det som vil gro her, gror her i korte perioder (sammenlignet med resten av verden). Og det vil gro på begrensede plasser.

Noe som trives godt her er gress. Som ulike husdyr liker å spise. Så jeg ser jo at SP-toppene Borch og Pollestad må benke seg ned på restaurant og slå et slag for folkebiffen for å tekkes sine velgere.

Men om dette vil  gi Senterpartiet større oppslutning ved Stortingsvalget, det tviler jeg sterkt på.