Nordmenn er verdens dårligste på å grille!

Nordmenn kan ikke grille. Faktisk er vi verdens dårligste på å grille. Vi slenger ferdigmarinert og -krydra kjøtt på grillen når det er full fyr, og smatter fornøyd når vi spiser sommerkoteletter som er svartsvidd utenpå og rå inni.

For litt siden kom de britiske MasterChef-personlighetene Gregg Wallace og John Torode med en uttalelse om at britene er verdens verste til å grille. I et intervju med Radio Times uttalte Wallace at han «dukker opp og får den samme biten med rått kjøtt på en papptallerken og jeg må prøve skjære det opp med en plastgaffel i den ene hånda og noe å drikke i den andre.»

Torode var ikke heller ikke særlig nådig. «Med en gang sola viser seg skal alle ut og forsøke seg på en av de vanskeligste tingene du kan gjøre med mat. Nemlig å tilberede noe over ild og lage noe deilig.»

Høres det kjent ut?

Jeg synes dette høres meget kjent ut. Dette er en beskrivelse om passer så altfor godt til nordmenn og vårt forhold til det å grille.

Så snart kirkeklokkene stilner i løpet av påskeuka, dras griller frem fra boder og garasjer, gjerne like møkkete som etter sist grillings en gang sist høst. Far i huset kobler til gassflaska, eller heller kull oppi den snart gjennomrustede kulegrillen, tømmer trekvart flaske tennvæske, jekker en kald en og lar det stå til. For nå skal det faen meg grilles!

Så snart flammene har gitt seg litt, og det er en kullgrill vel og merke, slenges kjøttet på. Skulle det være en av de tistusenvis av gassgrillene der ute, kommer maten på så snart de likblå flammene titter frem mellom gitrene.

N’far har jo selvsagt handla inn til årets første grillings. Pølser til tre for to, spareribs pakket inn i tjukk plast med saus allerede på. For spareribs tar jo bare tjue minutter å få klare. Mor sendes inn for å fiske opp noen dypfryste kjøttpucker fra den gang man fortsatt kunne handle billig på Nordbysenteret utenfor Strømstad.

Den dyrbare maten bæres ut med ærefrykt og forventningene stiger i takt med smittetallene. N’far klikker rituelt tre ganger med grillklypa før alt sammen slenges på grillen så kreosoten flyr til himmels og bidrar til at klimaapokalypsen kommer et lite hakk nærmere. For her tas det ikke hensyn til ulik tilberedningstid.

Eller kanskje det ikke er n’far og a’mor som åpner begre med ferdig potetsalat og klipper opp mais som ble høstet for fire år siden. Kanskje det er noen av disse vakre unge menneskene som har vært og handlet inn spennende grillmat fra lle verdenshjørner. Kjekt og enkelt tilgjengelig i kjøledisken på nærmeste lavprisbutikk. Er det koreansk svineribbe? kanskje creole kylling? Eller enda bedre, Texas spareribs! Alt sammen ferdig marinert og krydra, slik at nettopp du kan lykkes med årets grillmåltider.

Kanskje det er noen av disse vakre unge menneskene som viser verden gjennom TikTok og snap og alt annet at de sitter i parken og griller. Og et eller annet sted mellom fillers, filtre og fnising står det en stakkars engangsgrill med tre smaskens sommerkoteletter som kanskje muligens når en temperatur som er halvannen grad enn hva lufttemperaturen er.

Nei, kjære Wallace og Torode. Britene er ikke verdens verste på å grille.

Den tvilsomme æren tilhører oss nordmenn.