Du bedras i butikken!

Du utsettes for bedrag og lureri i butikkene. Det kan skyldes inkompetanse fra butikkenes side, men det er like fullt lureri. De selger deg nemlig kjøtt med feil navn.

Dette bedraget er så åpenbart og utbredt at det er ingen som har reagert på det.

Og det synes jeg er forstemmende.

Hva er det jeg egentlig snakker om?

«barbecue» ribs

Det er flere tilfeller av det, men det verste i mine øyne er at du blir solgt noe butikkene kaller spareribs.

La meg være klinkende klar.

Det du får kjøpt i butikkene er i stor grad ikke spareribs. Som regel er det snakk om babyback ribs.

Ikke at det er noe galt med babybacks, men det er ikke spareribs.

Babyback ribs kommer fra et annet sted på grisen, lenger opp mot ryggen. Dessuten selges «ribs» i Norge nesten uten kjøtt utenpå beina. Det betyr at du betaler i dyre dommer for litt kjøtt mellom beina.

Babyback ribs med shiners

Enkelte steder selger de riktignok spareribs. Som de har delt i to på langs. Og selvsagt uten kjøtt på toppen. Bare mellom beina.

 «If you boil ribs, the terrorists win«

Meathead Goldwyn, Amazingribs.com

Butikkhyllene er fulle av «barbecue» spareribs, med forlokkende bilder på pakken. Det er bare å varme opp på grillen i 20 minutter og heller over den inkluderte sausen, så har du fiks ferdig barbecue!

Herlig ikke sant?

Bortesett fra at disse «ribsene» har ikke vært i nærheten av en grill før du legger dem på. Langt mindre skikkelig røyk.

I stedet er de blitt kokt med sous vide. Ikke at det er noe som helst gallt md sous vide. Langt derifra. Men det er ikke barbecue. Sausen er sukkervann tilsatt røykaroma. Smaken av «ekte» barbecue meg et visst sted…

Dette har null og niks å gjøre med ekte barbecue. Like lite som når et visst flygende kulinarisk sirkus mener man skal koke spareribs.

norsk brisket

Brisket, og da norsk brisket, har begynt å dukke opp i norske butikker.

Det er vel og bra. Og det er ikke lett å lansere et nytt produkt som vi egentlig ikke har tradisjon for her til lands. Med det kommer det litt problemer. Som å vite hva brisket er og hvor det faktisk kommer fra.

De fleste brisket-stykker som selges ser ut til å ligge på rundt to kilo.

Da har du kun en del av en brisket. Og skal man dømme ut fra de bildene og videoene jeg har sett, dreier det seg om brisket flat.

Det betyr at du mangler en stor del av stykket, nemlig point. Og tilfeldigvis er den beste delen også, ettersom den inneholder mer fett.

I denne videoen fra en butikk et sted på Sørlandet finner vi kanskje noen svar på hvorfor det er sånn. Og jeg misliker egentlig å gjøre dette. Det er ikke meningen å drite dem ut. Samtidig er det et godt eksempel på tingenes tilstand der ute.

Brisket skjæres raskt av short ribs eller bringe. Det er i og for seg riktig. Det er brisket de kutter av og skryter på seg, men det er et bitteliten del av den.

Til sammenligning veier en hel brisket, en såkalt full packer brisket, et sted mellom fire og ni kilo!

Dette er kanskje ikke verdens viktigste sak. Men begreper teller. Og du som forbruker blir lurt opp i stry fordi du betaler i dyre dommer for et produkt du faktisk ikke får. I alle fall ikke av en god kvalitet.

Om du kjøper en indrefilet vil du jo ikke gå hjem med en mørbrad?