Engangsgriller er noe stort herk!

on

Jeg skjønner hvorfor du rasker med deg engangsgriller. Jeg ser at det er enkelt der og da. Men slutt med det!

Du har sittet i parken noen timer sammen med venner. Tatt noen pils, kanskje et par glass vin. Blitt litt brun. Sett på det andre kjønn (eller det samme) bak solbrillene dine.

Engangsgriller er en lett løsning for mange. Illustrasjonsfoto

Så kommer sulten. På mat. Og det er en deilig varm sommerdag. Så du løper bort på nærmeste butikk og kjøper en pakke pølser, lomper og en engangsgrill. Relativt billig, enkelt og greit.

Hvert år kjøper vi nordmenn rundt 1,2 millioner engangsgriller. 1,2 millioner!

På de verste dagene kan det plukkes 3000 brukte engangsgriller rundt om i parkene i Oslo. Hva tallene er for andre byer rundt om i landet, aner jeg ikke  Men folketall tatt i betraktning  tviler jeg på at noen er spesielt bedre enn andre. Eller dårligere

Kostnadene med å håndtere dette søppelberget har jeg ikke lyst til å tenke på. For mens du ligger og pleier et dunkende hode og lurer på hvorfor du har en trekvart kebab fra kebabsjappa liggende på hodeputa dagen derpå, er det heltene i renovasjonsetatene som må plukke opp den stinkende utbrente grillen du satte fra deg før du vimsa videre inn i nattens alkoholtåke.

Engangsgriller er no herk

Dessverre er det slik at disse renovasjonsheltene ikke makter helt å fjerne alle spor etter parkvorsinga. For på gresset vil det være en sort, forkullet flekk etter deg. En flekk som i løpet av sommeren vil få selskap av andre flekker slik at parkgresset snart ser ut som om det har pådratt seg en tilfelle av byllepest.

Det er bedre å la være å grille enn å bruke engangsgrill! Illustrasjonsfoto

Godt blir det heller ikke. Det kan være du er så heldig å tilfeldigvis ha kjøpt en som faktisk blir varm.

Grillristen på disse engangsgreiene er så tynn at den ikke tåler noe særlig mer enn et par pølser før den bøyer seg og maten havner rett på kullene. Dermed ender du opp med en grillpølse som er kull på den ene siden og rå på den andre.

Som om det ikke var nok smaker det hele tennvæske og kjemikalier. En smak så gjennomtrengende ille at selv ikke en halv flaske ketchup eller flytende remedier fra tradisjonsrike norske bedrifter makter å hamle opp med den.

Og det er om du er heldig nok til å få en engangsgrill som ikke slukker etter fem minutter. Om du i det hele tatt har klart å få fyr på herligheten.

Kanskje jeg ikke skjønner greia med engangsgriller likevel. For jeg fatter ikke at folk er villige til å utsette seg selv eller andre for denne djevelskapen.

Og ja, jeg dømmer deg der du står i køen på butikken, halvsvaiende med en kald sekspakning pils, en pakke grillpølser og den hersens engangsgrillen stukket ned i handlekurven.

Jeg dømmer deg nord og ned når jeg ser deg sittende i parken sammen med vennene dine, med solbriller og en halvspist pølse i hånda. En pølse som er halvt kull, halvt rå.

Slutt med det!