Fyr og flamme – gleden ved å bygge et skikkelig bål

Jeg er utrolig glad i Traeger-grillen min. Den gjør det svært enkelt å lage helt fantastisk mat, enten det er barbecue, pizza eller andre ting.

På hytta bruker jeg noe helt annet. Nemlig en Espegård bålpanne. Her er det ikke noe lokk som på en kulegrill, ikke noe strøm eller andre moderne ting. Det er bare ei metallpanne og kull eller ved.

For det er noe med det enkle med å bruke ved når en skal lage mat, vel vitende at man har jobbet hardt for å komme dit at du kan fyre opp grillen. En slik bålpanne har selvsagt sine begrensninger. Det er ikke like lett å lage pulled pork  eller den typen mat. Men det betyr ikke at man ikke kan lage god mat på en.

I motsetning til Traegeren krever bålpanna at man hele tiden følger med slik at det ikke blir for varm, for kaldt, man må legge på mer ved, flytte rundt på glørne, finne hvor varmen er sterkest, hvor maten kan ligge hvile litt.

I løpet av sommeren var vi selvsagt på hytta. Og for første gang ville datteren min på snart fire være med da jeg skulle kløyve veden for å grille, noe som gjorde at pappahjertet banket meget stolt.  Det å vise henne hvilke kubber vi skulle ha, at vi må ha både lange og korte, vise henne de ulike tresortene som jeg har på lager, bjørk, eik, eple, rogn. Hvordan man skal bære veden. Og ikke minst, hvordan man bygger et bål, og hvordan man må mate bålet og være tålmodig for at det skal brenne ned til glør før man kan begynne å lage maten.

Men da jeg stod der med datteren min, slo det meg at det kanskje ikke er mange som vet hvordan man bygger et godt bål. Nå skal jeg ikke påberope meg å være en bålekspert, og det kan være noen Lars Monsen-typer der ute som reagerer, men dette er en metode som funker veldig godt for meg til matlaging (og det er tross alt det dette handler om).

Av og til blander jeg briketter og ved når jeg fyrer opp bålpanna. Brikettene gir den gode varmen, mens veden gir den herlige røyksmaken. Men stadig oftere bruker jeg bare ved. Og veden er selvsagt felt selv på tomta. Og det har gått med noen timer på å kappe, kløyve, stable og tørke veden også.

Jeg beregner å bruke rundt 20-30 kubber ved når jeg skal grille. Det er ikke alle som er helt kløyvd, så jeg henter kløyveøksa og kløvyer det jeg skal bruke.

Jeg plukker ut en fire til seks litt lengre kubber som danner «grunnmuren» i bålet. Deretter tar jeg en fire, fem kubber som er litt kortere som jeg kløyver slik at jeg får flott opptenningsved. Så er det en rundt ti kubber som er litt korte, men tjukkere som jeg vil bruke til å mat bålet med etterhvert som det brenner.

Jeg begynner med å legge to av de lange kubbene nederst, med rundt 10 cm avstand. Så lenger jeg to av de andre lange kubbene på tvers over disse, slik at de danner en slags firkant.

Deretter legger jeg et par av de lange på tvers av dem igjen, før jeg legger opptenningsbitene mellom de siste av de lange. På toppen av disse legger jeg litt sammenkrøllet avispapir. Så lager jeg et siste nivå på samme måte.

Så er det bare å tenne på avispapiret, åpne en kald øl og passe bålet. Når det har tatt god fyr, kan du lene noen av de andre kubbene på siden av bålet.

Det som er viktig å huske på er at det skal være nok luft mellom kubbene, ellers vil bålet ikke brenne skikkelig.

En annen ting å være oppmerksom på er at dette trolig vil rase etterhvert. Men det gjør ingenting. Da begynner det å nærme seg grilltid.

Når bålet er brent ned og blitt til kull er det bare å vente til glørne er dekket av gråhvit aske.  Som regel benytter jeg meg av to-sone-systemet, der jeg har en sone med direkte varme (der glørne er) og den andre sonen er indirekte varme hvor maten varmes saktere opp eller rett og slett hviler litt. Jeg pleier da å dytte glørne sammen mot en side, men så jevnt som mulig slik at jeg får to soner på grillen.

Legg gjerne poteter og andre rotfrukter rett ved glørne. Bare husk på å snu dem av og til slik at de får jevn varme. Dette kan du også gjøre med frukt, som fersken og epler, til dessert. Det gir fantastisk smak.