Nick Solares – profesjonell kjøtteter

Nick Solares kaller seg selv profesjonell kjøttspiser. Han er en av pionerene innen matblogging. I mer enn 15 år har han skrevet og snakket om mat, særlig kjøtt. Nå er han aktuell med sin egen YouTube-kanal, Meat Life, og egen nettside.

Britiske Nick Solares elsker kjøtt. Det er faktisk yrket hans. Han reiser rundt og spiser på restauranter, cafeer og andre steder der kjøtt serveres. Han er en moderne kjøtteter.

Jeg møtte ham under The Big Grill Festival i Dublin, der han var en av foredragsholderne.

Nick Solares er profesjonell kjøttspiser
Meat Life
Meat Life er Nick Solares’ eget selskap. Foto: Meatlifeshow.com

Nick Solares var i en årrekte anmelder, skribent og redaktør. Så havnet han foran kameraet. I fire år holdt han på med The Meat Show for amerikanske Eater. Nå lanserer han sin egen kanal, Meat Life.

– Meat Life er en blogg på YouTube. Neida, det er det nye selskapet mitt. Faktisk er det todelt. Den ene delen er et produksjonsselskap for programmet Meat Life. Den andre delen er innholdsproduksjon for andre i kjøttbransjen. Vi vil for eksempel ikke jobbe for Impossible Burger og den typen aktører. Vi er et mediaselskap med en agenda. Agendaen vår er å spre og fremme en moderne livsstil for kjøttetere. Og det innebærer å spise det beste kjøttet så ofte som mulig, sier Nick med et litt alvorlig smil om munnen.

– Meat Life er fortsettelsen av The Meat Show som jeg hadde for Eater, men nå eier jeg alt. I tillegg lanserer jeg nettsiden med samme navn, hvor jeg kommer til å skrive fra nå av. Jeg har skrevet for to av de største matbloggene i USA, Eater og Serious Eats. Der har man 50 skribenter som spyr ut 50 artikler om dagen, så jeg følte at jeg ble litt borte i mengden. 

-Jeg vil ha et sted der jeg kan snakke om hva jeg tror på. Her kan jeg snakke om den amerikanske landbruksforvaltningens kjøttgradering, USDA-systemet. Her vil jeg legge ut anmeldelser, ja, rett og slett bygge opp en kunnskapsbase, sier Nick entusiastisk.

bloggpionér

– Jeg har hatt en litt rar karrierevei. Jeg har drevet med musikk, drevet nattklubber og holdt på med tatoveringssjapper. Men det er mat som er den store lidenskapen.

– Jeg begynte med matblogging for 15 år siden. Det var helt i starten. Det var en viss interesse for mat på ulike fora. Selvsagt eksisterte Internett, men vi hadde ikke infrastrukturen for å raskt distribuere innhold som i dag, sånn som Twitter og Instagram.

– På den tiden begynte det å komme programvare for blogging, slik at du slapp å lære deg kode. Vi var kanskje noen hundre som startet da, og jeg bare fortsatte med det, sier Nick Solares om hvordan han endte opp som profesjonell kjøttspiser.

– I New York ble jeg restaurantanmelder og etterhvert redaktør for Eater der. Men det var alltid kjøtt jeg fokuserte på. Enten det var flotte Michelin-restauranter eller hamburgere på en bule. 

– Så for rundt fire år siden dyttet de meg foran et kamera. Det var ganske uvant, for jeg hadde mer erfaring som fotograf. Men jeg var blitt eldre så det gikk bra. Ønsket mitt som skribent var alltid å utdanne folk som skribent. Men viktigst er å bidra til en lidenskap for mat, forteller Nick.

Fellesnevner

Det er ingen tvil om at Nick nyter mat. Samtidig er det tydelig at det er mer enn kun nytelse.

– Mat sier noe om hvor vi er på vei som samfunn. Det er mer enn kun ernæring. Jeg mener at mat er den store fellesnevneren. Mat er en flott måte å komme inn i andre kulturer på. Uansett hvilken kultur det er snakk om, har den en eller annen form for mat som er utrolig god. Noe som kommer til å slå deg i bakken, mener Nick Solares.

Særpreget forsvinner

Nick bruker sosiale medier aktivt. Og han kan kalles en YouTube-stjerne. Det betyr ikke at han er ukritisk til bølgen av matbilder og videoer på Instagram, Twitter og Facebook.

– Jeg tror også at det fokuset vi har på mat nå kanskje kan være et tegn på samfunnets forfall. Litt som Roms siste dager. Det er så mye fokus nå på nytelse, det overdådige. Det er ikke fokus på det som ligger bak.

– Jeg digger Instagram. Samtidig ser jeg nok på instagrammere og influensere, eller hva du nå vil kalle dem, litt på samme måte som matjournalister så på oss bloggere for 15 år siden. Vi står ved et vannskille. Selve definisjonen på journalistikk endres. Da jeg skrev for Serious Eats hadde vi en struktur. Vi hadde redaktører. Vi hadde utgiftskontoer. Men Internett er annerledes, sier Nick.

– Instagram er fantastisk, men det er fordeler og ulemper. Ja, det bringer folk sammen og skaper kontakt. Men samtidig, du ser baoh gjort i New York, og plutselig har det spredd seg til hele verden. Det blir en slags selvoppfyllende profeti, sier Nick.

Det er mangelen på særpreg og originalitet som bekymrer Solares. At ting blir for likt uansett hvor man reiser.

– Jeg var nettopp på en café sammen med en god venn som også en av de beste kokkene her i Irland. Han  ville ta meg med på et lokalt sted. Vi spiste avocadotoast og  ricottapannekaker Det var skikkelig godt, men det kunne like gjerne vært i Los Angeles, New York eller Sidney. Det var som Instagram. Det var ikke noe spesielt. Ikke noe særpreg, sier han, og fortsetter:

– Jeg vil ikke spise amerikanske hamburgere i Dublin. Jeg vil ikke spise Irish Stew i Poughkeepsie i New York. Jeg vil spise irsk mat i Irland. Men jeg tror nok jeg har et litt annet perspektiv på mat enn mange andre.

comfort food

Samtidig mener han at det er forskjell på det å bo et sted og det å dra et sted. 

– Dersom du bor et sted så spiser du burgere og pizza. Du søker tilbake til det du kjenner.

– Jeg vokste opp i London og flyttet til New York. Så det jeg hadde lyst på, det som er min comfort food, er en Full English. Men jeg spiser det ikke så ofte. Det er ikke lett å finne og jeg er ikke så glad i å lage det selv, smiler han.

På spørsmål om han er glad i å lage mat, kommer svaret kontant.

– Jeg lager ikke mye mat selv. Men hvorfor skulle jeg? Jeg kan spise hos noen av de beste kokkene i verden. Når du har lagd noe en gang for deg selv, hva er utfordringen? Men jeg synes det er veldig hyggelig og tilfredsstillende å lage mat for venner.  Men jeg forsøker å unngå det så mye som mulig, sier Solares og ler.

overvurdert mattrend

Mat er full av trender. Og når jeg spør ham om det er noe han mener er overvurdert, tar det ikke lang tid før svaret kommer. 

– Ja, hva faen er det med folk og tomahawk-biffer? Gi meg hele ribba med kjøttet og short ribs fortsatt på. Jeg fatter rett og slett ikke at folk gidder å betale den samme prisen for 30 centimeter med bein der de har fjernet alt det gode kjøttet! Det er jo der smaken er. Det er tross alt en grunn til at folk bruker så mye penger på det, og så tar de det vekk!

Ikke gi Nick Solares en tomahawk-biff…

Men han er veldig klar på hvorfor tomahawk-biffer er populære.

– Årsaken er selvsagt at det ser bra ut på tallerkenen. Men det er jo upraktisk å spise. Plutselig har du hvelvet vinglasset. Og så skal folk plukke opp biffen for å ta noen jævla bilder av den. Beklager. Men er du slakter er det genialt. Du selger i realiteten bein, sier han.

Jeg kan skjønne det om du lager det hjemme på grillen for eksempel. Beinet gjør det lettere for deg. Men hvorfor i pokker ønsker du å gjøre jobben lettere for kokken når du er ute og spiser?

kjøttskam

Det er mye fokus på miljøet for tiden. I Norge snakker man for eksempel om kjøttskam. Det er kanskje ikke så overraskende at Nick ikke er en tilhenger av kjøttskam.

– Det er ikke det at jeg ikke er bekymret for miljøet. Joggeskoene mine er antakeligvis laget i tre ulike land. Jeg vet at iPhonen min er laget i Kina, med deler fra steder som Afghanistan, litium-batterier og alt det der. Og så mye som jeg elsker iPhonen min, så holder den meg ikke i live. Kjøtt holder meg i live. Og det er jo i stor grad jobben min, sier han, og fortsetter:

– Kjøtt, og særlig storfe, har en verdi. Det er ikke bare proteiner og pengeverdi, kulturelt sett, særlig i Vesten, har storfe hatt en enorm innvirkning. Fra hulemalerier til cowboyene i ville vesten. Kjøtt har hatt og har en så dyp innvirkning på oss, at det å være imot det avslører, i mine øyne, at da er det egentlig noe annet med samfunnet vårt du er i mot.

Spis lokalt

USA er kjent for store kjøttstykker, mens det i Europa kan hende er litt mer fokus på kvalitet fremfor kvantitet. Nick Solares synes det å sammenligne amerikansk og europeisk kjøtt er fåfengt.

– Jeg sammenligner ikke kjøtt som å være bedre enn annet kjøtt. Det er andre ting som har klare resultater, sport og krig for eksempel. Men kjøtt og mat er uttrykk. Det er et uttrykk for et uttrykk. Men jeg vil ikke ha amerikansk kjøtt i Italia. Jeg vil ikke ha italiensk kjøtt noe annet sted. Når jeg reiser vil jeg spise det lokale uttrykket. Jeg gir blaffen i om du mener at den beste biffen i London kommer fra New York. Når jeg er der, vil jeg spise det beste fra England, sier Nick.

– Igjen, jeg elsker å spise dyr. Som i dag, på den kafeen. Det kunne vært hvor som helst. Men jeg har også vært på en av Dublins beste restauranter. Der fikk vi tre ulike irske gryter, blant annet en som kun lages i Dublin. Det er sånn jeg vil spise, sier Solares.

 

Slik finner du de gode spisestedene
Gi faen i Yelp og Google når du skal finne unike spisesteder, er Nicks tips.

Nick letter litt på sløret på hvordan du kan finne frem til gode spisesteder når du er ute på reise.

– Gi faen i Yelp og Google. Det er snittet av manges mening, og deres mening og oppfattelse av hva som er bra er ikke den samme som din. Finn de eldste restaurantene der du er. 

Og du må vite hva du liker. Om du liker avant-garde og luksus, så er det kanskje Michelin du skal bruke. En av favorittene mine er St. John’s Bread and Wine i Spitalfields, London. Og det er en veldig bra restaurant. Ikke bare på grunn av maten, men helheten. Det er filosofien bak, det er alt. 

Det samme på sosiale medier. Finn ut hva du liker, og finn de som legger ut slike ting. Liker du grønnsaker er det kanskje en dårlig ide å følge meg, sier Nick Solares.

Meat Life slipper en ny episode hver torsdag.

Du kan følge Nick på:

YouTube

Twitter

Facebook