Anmeldelse: Nighthawk Diner

Nighthawk Diner, øverst på Grünerløkka i Oslo, har siden åpningen i 2010, bragt ekte amerikansk diner-følelse til nordmenn med en svakhet for americana. Inspirert av det klassiske maleriet «Nighthawks at the Diner», er stilen gjennomført, med uniformer i 50-tallsstil, betjening som snakker engelsk (tidligere var det nesten bare nord-amerikanere som jobbet der, men nå er det også australiere og andre). Interiøret er som tatt ut av Jailhouse Rock, og det er nesten så man venter å se Agent Cooper sitte ved disken og spise et stykke cherry pie med «damn good coffee» i koppen.

Menyen er amerikansk diner-mat, men også med mye tex-mex påvirkning. Her går det i burgere, sandwiches i ulike varianter, amerikansk frokost med pannekaker og breakfast burritos.

Blant hovedrettene er også «Nighthawk BBQ dinner», som lokker med enten ribs, «slow-braised» brisket, eller, om du spør pent, 50-50 ribs og brisket.

Servitøren er meget hjelpsom, rask på pletten med et par mugger vann og plastglass, av typen man gjerne får på diners rundt om i de forente statene. Drikkebestillingen blir raskt håndtert, og etter kort tid står både øl og milkshakes på bordet.

Det er ikke noe problem å få både ribs og brisket som en del av bestillingen. Ei heller å få sausen ved siden av.

Maten kommer etter en liten stund. Det er ribs, men det er babyback ribs. Det er coleslaw og en halv maiskolbe. Men hvor er brisketen? Og hva er den røra som ligger under babyback ribs’ene? Så skjønner jeg det. Det er det som er brisketen. Den er revet. Kveldens første store nedtur. Står det bare brisket på menyen tar jeg det nesten for gitt at den er skåret i skiver, og ikke revet og servert som «pulled beef».

Ribs’ene er ikke skåret opp fra kjøkkenet, og det er helt greit, men jeg skulle gjerne likt å ha en biffkniv eller lignende for å dele beina. Ikke det at de ikke er møre, men det gjør det noe lettere å dele dem opp.

Og rib’sene står for kveldens andre store nedtur. Dessverre er det slik i Norge at spareribs og babyback ribs skjæres veldig tynt, slik at det ikke er særlig kjøtt oppå beina. Bestiller jeg spareribs eller babyback ribs ute, forventer jeg at de har klart å få skikkelige råvarer der man har dette kjøttlaget på toppen.

Selve kjøttet er mørt. Det slipper beinet greit, men gir fortsatt litt motstand, akkurat slik det skal være. Dessverre er dette det eneste positive å si om dem. Hva gjelder smaken er den ikke der. Det er ikke brukt salt på dem. Rub’en, som er synlig, er totalt smakløs. Den ligger også litt flekkete på selve kjøttet, noe som tyder på at den kan være gnidd på. Det er ingen antydning til verken røyksmak eller bark på disse stakkars babyback ribs’ene. Og så slår det meg.  Disse har ikke vært i nærheten av en grill. Aldri. Her er det brukt sous vide. Ikke noe galt med sous vide, til sitt bruk. Men du kan ikke kalle det «BBQ dinner», når det så tydelig er brukt sous vide.

Så over til oksekjøttet. Etter skuffelsen over at brisket’en ikke var i skiver, smakte jeg på det. Godt og saftig oksekjøtt, men igjen, uten noe form for røyksmak. Bark er ikke å forvente når det er «slow-braised». Men det er godt. Så pirker jeg litt mer borti det, ser litt på kjøttfibrene. Og jeg får en mistanke. En stygg mistanke. Jeg sier ikke at det er slik, men det skulle ikke overraske meg dersom det viste seg å være høyrygg, og ikke brisket, som lå der.

Tilbehøret, colesalw, maiskoble og pommes frites, får bestått. Høydepunktet var helt klart pommes frits’en som var nydelig. Coleslaw’en var også god, men det var mye majones, og den manglet en del syre som kunne stått i kontrast til kjøttet. Maisen mistenker jeg også er sous vide. Dette var ikke fersk mais, noe det tross alt ikke er sesong for her til lands nå, men likevel, her kan man koste på seg å slenge maisen på grillen noen minutter, gitt den litt salt, og servert litt smør ved siden av.

Og sausen som jeg ba om å få ved siden av? Den dukket aldri opp.

På skiltet ute har de ansatte selvsikkert skrevet «We make the best food ever».  Da bør de nok heller stikke ned til konkurrenten på Way down south for å lære seg hvordan det skal smake.

Det er kanskje på tide at nattfuglen tar seg en hvil.

Nighthawk Diner

Seilduksgata 15, Oslo

http://nighthawkdiner.com/