Bruk hele dyret

Kjøtt er drap. Det er ikke til å komme unna. For at du skal kunne meske deg med biffen, burgeren, kyllingbrystet, laksen, krabben eller rekene, er det tatt liv. Noen dyr, som griser, hvaler, kyr og andre, har en høyere intelligens, sosiale strukturer og smertefølelse enn andre, for eksempel reker. Men okke som er det liv som er tatt. Et dyr har dødd slik at du kan spise det. Med mindre du spiser det levende. Da dør det inne i deg.

Onkelen min var melkebonde. Vi var ofte på gården da jeg var mindre. Et typisk gårdbruk i Trøndelag, med melkekyr, jorder, og av og til kalver. Jeg var med på å melke kuene. Jeg var med på kalving. Jeg ga kalvene mat. Og jeg så slaktebilen komme. Jeg så innvoller bli kjørt ut på jordet for å gi næring til jorda. Det kan være traumatisk for et lite å barn å se at slaktebilen kommer for å hente kalven som du har vært med på å fø opp og som du har gitt navn til. Samtidig er jeg veldig glad for at jeg fikk denne opplevelsen, slik at jeg vet hvor kjøttet kommer fra. Jeg vet hva som ligger bak det.

I Vesten kommer det med jevne mellomrom avsløringer om forferdelige tilstander på store industrislakterier, om dyretransport og dyrs lidelser for at vi skal kunne spise dem for så lite penger som mulig. Matprisene presses ned av kjedene, bonden opplever at inntekten minker, kjøttleverandørene gjør sitt for å opprettholde svarte tall i regnskapet. Et eller annet sted er det noen som betaler prisen.

Jeg elsker kjøtt. Jeg elsker å tilberede det. Jeg elsker å spise det. Og som så mange andre, ser jeg også på prislappen. Likevel mener jeg at kjøtt har blitt for billig. Det er for enkelt å kunne kjøpe kjøtt, særlig fileter, enten det er svin, fjørfe, storfe eller fisk. Filetene er bittesmå kjøttstykker fra langt større dyr. Dyr som har blitt drept for at vi skal kunne spise dem.

Veganere mener vi må kutte ut alt av dyreprodukter i kostholdet vårt (og livsstilen for øvrig). I Oslo er det innført kjøttfrie dager i offentlige kantiner. Jeg er absolutt for at vi skal spise mer grønnsaker. Og samtidig, i motsetning til argumentene til en del av veganerne og politikerne, vil dette ikke være bærekraftig heller, om vi alle skulle gå over til et fullstendig plantebasert kosthold.

Mediene liker å beskrive insekter som fremtidens store proteinkilde. Det er godt mulig at det skjer. Det er flere kulturer der insekter er en viktig del av kostholdet. Men jeg tror vårt vestlige tabu mot insekter står i veien for dette.

I stedet heller jeg mer mot Fergus Hendersons filosofi om «nose to tail». Rett og slett en retur til da vi utnyttet store, om ikke hele, deler av dyret. Fra snute til hale. Vi må lære oss å bruke mer av dyrene vi dreper, ikke bare filetene. Vi må bruke alle kjøttstykkene, innmaten, beina. Ikke bare vil dette være mer bærekraftig, det vil også være en bedre bruk av det livet vi tok for å kunne spise det. I 2004 ga Henderson ut boka «The Whole Beast: Nose to Tail Eating«, som tar for seg hvordan du tilbereder alle deler av en gris. Skal du til London anbefaler jeg restauranten hans St. John’s Bread & Wine på det varmeste.

Så kanskje oldemor var inne på noe, der hun stod og lagde blodpudding, lungemos, stappet kjøtt inn i svinetarmene for å lage pølser